Monument. Minnesmerke. For å minnes. For ettertiden.

Et monument er ofte plassert godt synlig i offentligheten for å minnes en personlighet eller en viktig hendelse. Graden av hvor stort inntrykk slike minnesmerker gjør på meg, er varierende. De kan fort virke litt stiliserte, et uttrykk for en intellektuell, kjølig avstand, en slags pliktfølelse overfor de som ikke har opplevd, men blitt fortalt. Det trenger ikke være noe annet enn det, egentlig, så lenge det forteller historien.

Utenfor VG-bygget er det plassert store glassmontere, hvor dagens avis blir spredt utover en bakgrunn, slik at hver eneste side er tilgjengelig og lesbar. I fjor sommer gikk jeg forbi, og ved en tilfeldighet la jeg merke til at glassfrontene var krakelerte, og jeg fikk følelsen av at det ikke skulle mye til før glasset raste sammen, og havnet pulverisert på bakken ved føttene mine. Jeg tok en nærmere titt på avisen, og la merke til datoen:

22. juli 2011.

Det var ikke bare et monument eller minnesmerke, men et vitnesbyrd.

Det gjorde inntrykk.

Reklamer